| ![]() ![]() ![]() ![]() ÉPEURER, verbe trans. Étymol. et Hist. 1216 espëurer (G. Le Clerc, Fergus, 119, 6 ds T.-L.) − 1611, Cotgr., a survécu dans les dial. (FEW t. 8, p. 88b) et a été empl. à nouv. au xixes. 1844 (Sand, Jeanne, p. 169). Dér. de peur*; préf. é-*; dés. -er; cf. ca 980 soi espaurir (Passion, éd. d'Arco Silvio Avalle, 398). |