| PINCEAUTER, verbe trans. Étymol. et Hist. 1806 (Annales de chim., 1resérie, t.56, p.14 d'apr. FEW t.8, p.188a). Dér. de pinceau*; dés. -er, avec t consonne d'appui. |
| PINCEAUTER, verbe trans. Étymol. et Hist. 1806 (Annales de chim., 1resérie, t.56, p.14 d'apr. FEW t.8, p.188a). Dér. de pinceau*; dés. -er, avec t consonne d'appui. |