| 
 |     FANFARER, verbe intrans.Étymol. et Hist. 1534-35 « sonner de la trompette » (Rabelais, Gargantua, éd. R. Calder, XXI, p. 150).  Dér. de fanfare*; dés. -er. | 
 
			| 
 |     FANFARER, verbe intrans.Étymol. et Hist. 1534-35 « sonner de la trompette » (Rabelais, Gargantua, éd. R. Calder, XXI, p. 150).  Dér. de fanfare*; dés. -er. |